Norge har rikelig med naturressurser. For å sitere Stian Mathisen, kommunikasjonssjef i Fortum, «sand er ikke sand og sand fra Sahara er til liten nytte». Norge er privilegert med god tilgang til stein og sand, men ingen av disse er fornybare ressurser. Samtidig som stein og sand er i ferd med å bli en knapphet, står bransjen også fremfor utfordringer som følge av CO2 utslippet fra sementproduksjon. Dette kan vi gjøre noe med ved å ta i bruk knust betong inn i produksjon av ny betong.
Tidligere generasjoner har i stor grad benyttet seg av 100% råvarer for å produsere betong. Når livsløpet til produktet, herunder bygninger og lignende, nådde sin levetid ble det revet og kjørt på deponi eller benyttet som fyllmasser. Ikke særlig miljøvennlig, kan vi konkludere. Nåværende generasjon har blitt flinkere – det stilles flere krav til både produksjon og rivning. Fremtidens generasjon vil stå overfor enda strengere krav når det gjelder ombruk, gjenbruk og gjenvinning.
Modellene under demonstrerer hvordan livsløpet fra produksjon til rivning ser ut for forrige generasjon, nåværende generasjon til fremtidig generasjon.
Betongbransjen blir ofte sett på som den største utslippskilden innen bygg og anlegg. Hovedkilden til dette kommer fra sementen som brukes inn i produksjon av betong. Sementproduksjon står for rundt 7-8 % av alle CO2-utslipp på verdensbasis. Forskere ved UiT Narvik, ved Boy-Arne Buyle og Iveta Novakova i spissen, har nå forsket på hvordan man kan minimere fotavtrykket i betongproduksjon, mer spesifikt gjennom å erstatte deler av råmaterialer som stein med knust betong (også kalt RCA). Målet med forskningen er å få til en mer sirkulær betongbransje hvor vi minimerer bruk av råmaterialer.
Viktigheten bak forskningen forsterkes når man ser på mengden rivningsmasse i Europa. I 2016 produserte Europa 374 millioner tonn rivningsmasse (også kalt CWD). Det europeiske miljøbyrået estimerer at så mye som 96% av rivningsmasse som ikke er kjemisk reaktivt kan resirkuleres.
Laboratorietestene viser så langt at man kan bruke så mye som 10% knust betong (RCA) inn i produksjon av ny betong uten at den mister styrke. Det gjennomføres nå tester for å undersøke om dette kan økes til 25%.
Mange vil nok tenke at det vil kreve mye innsats og store investeringer for å erstatte deler av råmaterialene, men i praksis vil det bety at et grustak vil kunne leve 10-25% lengre. En kubikkmeter betong vil normalt inneholde 2000 kg stein, pukk og sand. Ved å redusere mengden råvarer fra naturen med andre materialer slik som knust betong (RCA) vil vi kunne minske dette med 200-500 kg. For et grustak med estimert levetid på 40 år vil dette gi en økt levetid på 4-10 år.
Bruk av RCA inn i produksjon av ny betong vil dermed spare miljøet gjennom bedre råvareutnyttelse og lavere utslipp. Det store spørsmålet er hvor lenge det vil være frivillig å produsere mer miljøvennlig betong og når det blir lovpålagt.
Gjennom samarbeid i Circulus og Betongklyngen ser vi nå at de første betongprodusentene i Norge investerer i siloer og utstyr for å kunne bruke RCA i betongproduksjon. Skal dette bli bærekraftig, må det også utvikles et velfungerende marked for resirkulert tilslag. Dette kan skje på flere måter. Betong som rives kan bearbeides og leveres av entreprenørene direkte til betongprodusenter. Alternativt kan en se for seg at de leverer det til pukkverkene, som blander inn RCA, deklarerer det og leverer til betongprodusentene. En er også avhengig av at regelverk og standarder åpner opp for økt bruk av RCA.
FORSKNINGSPROSJEKTET CIRCULUS
Betong er verdens mest brukte byggemateriale, og sementen som brukes inn i produksjon av betong står for rundt 7-8% av det totale CO2-utslipp i verden. Gjennom forskningsprosjektet CIRCULUS søker sentrale aktører innenfor betong- og avfallsbransjen å få frem ny kunnskap som vil gi økt ombruk, gjenvinning og lavere miljøfotavtrykk for betongkonstruksjoner i et livsløpsperspektiv.
