Hvordan kan gammel betong bli en ressurs i stedet for avfall? Hvordan kan vi redusere behovet for jomfruelige råvarer i framtidens betongproduksjon?
Dette har stått sentralt i prosjektet MILBET, som nå er ferdigstilt etter 3 år med utvikling og testing. Concrete Innovation Cluster (CIC) har bidratt med 500 000 kroner over tre år, i tillegg til støtte fra Samfunnsløftet i SpareBank 1 Nord-Norge, Innovasjon Norge og Heidelberg Materials.
Prosjektet har blant annet jobbet med resirkulert betongtilslag, nye bindemidler og hvordan løsningene fungerer i faktisk produksjon.
– Det viktigste resultatet er at vi har bekreftet at resirkulert betongtilslag, RCA, kan brukes i ny betong uten faglige eller tekniske problemer. Avhengig av betongtype har vi testet innblanding på opptil 100 prosent. Vi har gått fra mindre tester til pilotleveranser og kommersiell bruk. Det er et viktig steg, sier Tore Mosand, daglig leder i Nordland Betong og styreleder i CIC.
Fra gammel betong til ny råvare
En sentral del av MILBET har vært å undersøke hvordan betong fra rivning kan brukes på nytt. I samarbeid mellom Nordland Betong, Nordasfalt ogØstbø er gammel betong knust og siktet til nytt tilslag. Gjennom prosjektet er ulike fraksjoner testet i silo, produksjonsanlegg, biler og ute på byggeplass.
– Gjennom MILBET har vi fått testet dette i reell produksjon. Faglig og teknisk ser vi at dette fungerer. Utfordringen er i større grad å få på plass gode og effektive verdikjeder rundt materialet, sier Mosand.
For betongbransjen kan dette bli stadig viktigere. Betongproduksjon krever store mengder sand, stein og pukk, og økt bruk av resirkulert materiale vil redusere behovet for å ta ut nye råvarer.
Fra CIRCULUS til praktisk bruk
MILBET bygger videre på forskningsprosjektet CIRCULUS, hvor Concrete Innovation Cluster også var involvert.
CIRCULUS ga aktørene kunnskap om sirkulær bruk av betong og erfaring med forsknings- og utviklingsprosjekter. MILBET har tatt dette videre fra forskning og mindre tester til praktisk utprøving.
– CIRCULUS var starten på denne innovasjonsreisen. Der fikk vi den første erfaringen med FoU-prosjekter, forskningsmiljøer og denne måten å jobbe på. I MILBET har vi klart å løfte det videre og teste løsningene under reelle forhold. Samtidig har hele organisasjonen blitt bedre på å drive utviklingsprosjekter, sier Mosand.
Nye bindemidler og nye råvarer
Prosjektet har også testet alternativer til tradisjonell sement.
Blant annet er Cemonite, et bindemiddel basert på avgangsmasser fra gruveindustrien, testet både i ferdigbetong og i produksjon av belegningsstein.
– Dette har vært en veldig spennende del av prosjektet. I ferdigbetong ser vi at det fortsatt er et stykke igjen, mens testene på belegningsstein fungerte svært godt og viste et stort potensial. Utfordringen er å få løsningene kommersielt lønnsomme, sier Mosand.
Arbeidet stopper heller ikke med MILBET. Teknologien videreføres blant annet gjennom andre utviklingsløp.
– Det ligger et stort potensial i å finne nye bruksområder for overskuddsmasser og avfall fra gruveindustrien. Det betyr ikke nødvendigvis at alt skal inn i betong, men vi må bli langt flinkere til å se på slike materialer som mulige råvarer.
Teknologien er ikke den største barrieren
Selv om prosjektet viser at resirkulert betong kan brukes teknisk, er ikke veien til større utbredelse nødvendigvis enkel.
Mosand peker særlig på tilgang, økonomi og etterspørsel.
– Vi var nylig på studietur i Praha og så et marked hvor tilgangen på naturlig tilslag er langt mer begrenset enn her hjemme. Da blir resirkulert tilslag plutselig mye mer aktuelt. I Norge har vi fortsatt god tilgang på jomfruelige masser, og da er det lett å fortsette som før.
Produksjon av resirkulert tilslag krever også kompetanse og riktig utstyr.
– Erfaringen fra MILBET er at det er krevende for en betongprodusent å gjøre hele jobben selv. Skal dette få større utbredelse, trenger vi profesjonelle aktører som kan produsere resirkulert tilslag i større skala, for eksempel pukkverk, gjenvinningsaktører eller Betonghub.
Han mener heller ikke at standardverket er den største hindringen.
– Teknisk kan dette gjøres, og standardene åpner for det. Likevel opplever vi fortsatt en del skepsis i markedet. Selv løsninger som er innenfor standarden blir ofte behandlet som om de fortsatt er et pilotprosjekt. Mange kunder og ikke minst konsulentene som beskriver løsningene, velger det de kjenner fordi det oppleves som mindre risikofylt.
Viktig å utvikle sammen
MILBET har samlet aktører fra flere deler av verdikjeden. For Mosand er samarbeid avgjørende i utviklingsprosjekter, men han peker også på en kjent utfordring: Innovasjon skal ofte konkurrere om tid og ressurser med den daglige driften.
– Skal vi lykkes med FoU, må aktørene ha både motivasjon og kapasitet til å være med. Kundeoppdrag og daglig drift vil naturlig nok ofte bli prioritert, og det kan være krevende å skape rom for testing og utvikling.
Her mener han Betongklyngen har en viktig rolle.
– Klyngen er en møteplass for aktører som ønsker å utvikle bransjen. Når vi kobler sammen bedrifter med samme interesse og ambisjon, blir det lettere å bygge prosjekter, dele erfaringer og dra utviklingen i samme retning.
Og, som Mosand oppsummerer utfordringen:
– Når det går dårlig, har man gjerne tid til utvikling, men ikke penger. Når det går godt, har man penger, men ikke tid. Det er litt av innovasjonens evige paradoks.
Arbeidet fortsetter
Selv om MILBET formelt er ferdigstilt, har prosjektet allerede gitt nye problemstillinger å jobbe videre med.
En av dem er finstoffet som oppstår når gammel betong knuses.
– Når vi knuser betong får vi store mengder finstoff som i dag er vanskelig å utnytte. Gjennom MILBET har vi sett nye muligheter for hvordan dette kanskje kan brukes, blant annet i sprøytebetong. Det er typisk slik utviklingsprosjekter fungerer: Man løser én problemstilling og oppdager tre nye muligheter underveis, sier Mosand.
Han tror også at markedet vil presse fram større bruk av resirkulerte råvarer i årene som kommer.
– Vi nærmer oss et punkt hvor tilgangen på naturlige råstoffer vil bli trangere flere steder. Når det skjer, tror jeg bruken av resirkulert betong vil øke betydelig. Teknologien finnes allerede. Spørsmålet er i større grad når markedet får behov for den.
Fra CIRCULUS til MILBET har bransjen gått fra forskning og mindre tester til pilotering og praktisk bruk. For CIC er målet at denne utviklingen skal fortsette, slik at resirkulerte råvarer etter hvert blir en naturlig del av betongproduksjonen, ikke et unntak.
